lørdag 3. oktober 2015

Behind the scenes

Det er kanskje vanskelig å forestille seg hvor mye arbeid og forberedelser som ligger bak våre gruppetimer. Bare på det å finne musikk og passende øvelser bruker instruktørene mange, mange timer på, og det er før vi i det hele tatt har kommet til arbeidet med å sette sammen og øve på programmene. 

Grunnen til at instruktørene våre bruker så mye tid på akkurat dette er at alle sammen har et ønske om å lage timer som er gode og morsomme, og ikke minst effektive for deg som deltager. For alt i alt så handler det jo om at vi ønsker å gi dere som kommer på timene våre størst mulig treningsutbytte, men også å gi dere en helhetlig god opplevelse av det å være med på time. Så, for å gi dere et lite glimt av hva som foregår behind the scenes, altså arbeidet bak en gruppetime, har jeg tatt en prat med en av våre aller mest erfarne instruktører, Anneli.


Anneli meldte seg på instruktørkurs allerede i 2008 fordi hun syntes det så gøy ut å spre treningsglede til en stor gruppe mennesker. De første timene hun hadde var Puls og Mosjon i 2009, og etter det har hun vært innom mange spennende timekonsept. I dag koser hun seg med RÅ!, Smidig, Beatz og Stødig. Og det som motiverer henne til å trene er god musikk, effektive øvelser og  trivelige folk som gir maks innsats. Anneli er også av den typen som synes det er veldig koselig å slå av en prat med deltagere og kollegaer etter timene sine, og bruker også det som en motivasjon for å dra på trening. 



Anneli tester mikrofonen før timen starter
Hvordan går du frem når du skal lage en gruppetime?
Det å lage en gruppetime er en sammensatt oppgave hvor det kan variere hva jeg starter med. Noen ganger starter jeg med å finne musikken jeg ønsker å bruke, mens andre ganger er det øvelsene som kommer på plass først. Arbeidet med å lage en ny time starter som regel et halvt år før timen skal være ferdig. Dette høres kanskje rart ut, men det å skulle lage en gruppetime som innfrir retningslinjene for gruppetimer i SiT Idrett, og samtidig er et produkt du personlig kan gå god for, er et tidkrevende og kreativt arbeid. Veldig ofte er det musikken som tar lengst tid for min del, og jeg er en ivrig musikksamler med mange spillelister på Spotify og Wimp. Den beste treningslåta kan plutselig dukke opp på radioen, på kafé, på en konsert, i en reklame, i en film eller andre usannsynlige steder. Derfor er det ikke sjelden du kan finne meg halvt hengende over sofaen med mobilen min og «Soundhound» som hjelper meg med å finne ut hva sangen heter. Spillelistene mine er inspirasjonskilde nummer 1 – er det rett energi i låten, går det som regel lekende lett å planlegge et opplegg til den.

Hvordan legger du opp timen med tanke på type øvelser og timetype?
Når det kommer til sammensetning av øvelser i en time, avhenger dette av timekonsept. Om man f.eks  skal lage en kondisjonstime, er det viktig at musikken i de første 10 minuttene er rolig nok til at man får fullført bevegelsesutslagene og blir varm, men samtidig har nok energi i seg slik at folk får lyst til å trene.  Hovedfokus med tanke på øvelser ligger hos de største muskelgruppene som lår og sete. Når man velger ut øvelser her prøver man gjerne å tenke litt pedagogisk, det er fint om deltakerne får mulighet til å lære seg noen trinn som kommer igjen senere i timen. I hoveddelen forsøker man å variere øvelsene mest mulig – dette kan skje ved å fokusere på forskjellige muskelgrupper, forskjellige plan i rommet, høydeforskjell, stemning i musikken o.l.

Styrketimer, som f.eks BosuStyrke, har mange likhetstrekk med kondisjonstimene med tanke på oppvarming. Men i denne timen må man tenke mer på at man jobber med utstyr, siden man forholder seg til et ujevnt underlag hele tiden. Dette innebærer blant annet at man må velge øvelser som er varierte nok, slik at f.eks ankelmuskulaturen ikke blir utslitt med en gang. Det er også ganske krevende mentalt å balansere i 45 min, så det kan være greit at deltakerne får bruke gulvet som ståflate med jevne mellomrom.  Det er også viktig at overgangene mellom øvelsene er smidige, slik at deltakerne slipper å skifte utgangsstilling for ofte. Dermed er det ofte at man planlegger styrketimer med stående øvelser først, og gradvis kommer ned mot matta og øvelser i liggende.


Når det kommer til styrketimer hvor man i tillegg skal jobbe med tilstedeværelse og kroppsbevissthet, slik som Smidig og Stødig, må man tenke mer på musikkbruk. Ofte trenger man litt tid som deltaker for å blir vant med øvelsene, og det trengs litt ekstra instruksjon for at øvelsene skal gjennomføres på riktig nivå. Dermed må øvelsene ha musikk som både varer litt lengre for at deltakerne skal jobbe med god teknikk, og som har passelig med vokal slik at instruksjonen kommer fram. Når det kommer til utvalg av øvelser er variasjon et godt stikkord, da man som instruktør ønsker at deltakerne jobber med forskjellig muskulatur fra sang til sang. Dette er både for å sikre allsidig trening, for å holde motivasjonen oppe og for å unngå smerter.

Anneli instruerer i front
Hva er det mest utfordrende med å lage timer?
Jeg syns alle gruppetimer har sine utfordringer når det kommer til planlegging, men jeg tror hva som oppleves som utfordrende varierer fra instruktør til instruktør. Noen syns det er vanskelig å finne gode og varierte øvelser, mens andre syns det er krevende å sette sammen øvelsene på en logisk måte. Selv om dette til tider kan være veldig frustrerende, så er det også dette som gir mestringsfølelse når du først «knekker nøtta» og får til en time som flyter godt. Jeg er veldig opptatt av at musikken skal passe til timekonseptet, og dermed er dette det jeg syns er mest utfordrende når jeg skal lage nye timer. For meg er det viktig at musikken både har riktig arbeidstempo, rett energi og riktig type stemning i seg. Jeg syns det er godt med trykk i David Guetta under en kondisjonstime, men det er lite trolig at jeg velger samme sang under Smidig. Det går mange timer med lytting til musikken jeg potensielt skal bruke, og enkelte sanger er med i spillelista i flere måneder før de blir tatt i bruk. Jeg har fortsatt sanger fra 2009 i spillelistene mine, som jeg tenker jeg kan bruke på en time en vakker dag.

Er det noen forskjell i hva du synes er det mest utfordrende og morsomt med å være instruktør nå sammenlignet med da du startet her i 2009?
Da jeg startet som instruktør i Puls, syns jeg det var veldig morsomt å pushe deltakerne ved å være litt «tøff i trynet» i instruksjonene. Dette gjelder nok også i dag, men nå jobber jeg med å finne alternative måter å motivere på. Jeg syns det er spennende å finne nye måter å ordlegge meg på, slik at deltakerne får hjelp til å gjennomføre økten, men samtidig kjenner at det er de som bestemmer over egen kropp og innsats. Det er i alle fall intensjonen ☺ Så i disse dager er det tilpasning som er min kjepphest i timene – det er morsomt å tilrettelegge øvelsene slik at alle får trent ut fra sitt nivå og sin dagsform.

Hvor mye tid går med til øving og terping når du lager gruppetimer?
Som fersk instruktør går det mye tid til terping og gjennomkjøring. Man hører på musikken kontinuerlig, og øver på alle mulige plasser (bussholdeplassen, hjemme på stuegulvet hos mor og far i ferien, med lillesøster, med venner, i garasjen +++).  Når man blir litt tryggere på instruktørrollen dropper man kanskje økta i garasjen, men man står fortsatt og tråkker grunntrinn i takt med musikken på bussholdeplassen. Det er også nødvendig med en gjennomkjøring eller to i salen man skal ha timen før semesterstart. Dette er både fordi man skal se om øvelsene passer til musikken med tanke på tempo og øvelsessammensetning, men også fordi man må se om man har alt av utstyr, og om anlegget spiller av lydkilden din på et behagelig lydnivå. Veldig ofte er det en sang eller to som ikke ble helt som man hadde planlagt, så da er det tilbake til skrivebordet for enda mer planlegging. Og slik fortsetter man helt til man er fornøyd. 

Energiske og blide instruktører
Anneli fremhever også viktigheten av tilbakemeldinger fra dere som går på timene våre. En ting er at det er kjekt å få ros om man har laget en time som fungerer godt, for det gir mestringsfølelse og mye motivasjon til å fortsette med den jobben man gjør. Men hun presiserer at tilbakemeldinger er vel så viktig når det er noe osm ikke fungerer. Timene vi lager er for dere som studenter her i Trondheim, og vi ønsker av hele vårt instruktørhjerte at dere skal få bra utbytte av treningen. Derfor er det viktig å få høre det om lyden er for høy, om lårene dine surner allerede under første drag, om øvelsesskiftene går for raskt, om du trenger alternative øvelser fordi du har skuldersmerter eller andre ting som du føler burde vært tatt hensyn til, forteller Anneli. For selv om instruktørene ofte har vært ivrige gruppetimedeltakeren selv, er man forskjellig, og hva som oppleves som viktig for en god treningsopplevelsen er forskjellig. Vi er avhengige av at deltakerne våre gir konstruktive tilbakemeldinger – det er på denne måten timene blir bedre. Og vi har full forståelse for at det kan være vanskelig å gi tilbakemelding direkte til instruktøren, men da er det mulig å si i fra på brukerprofilen din på SiT sine hjemmesider. Vi setter pris på alle innspill! ☺

Anneli er virkelig ett av mine store instruktørforbilder, og ved å gå på en av timene hennes vet jeg at jeg er garantert å få meg en god økt, i tillegg til at det motiverer og inspirerer meg til å lage så gode og effektive timer selv. 

Ønsker dere en sprek og god helg! 

Klem Nina

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar