mandag 30. april 2012

Core - hva trener man egentlig?

Det vrimler av treningstimer som fokuserer på coretrening, og vi i SiT er intet unntak. Core, Corebar og HardCore er bare de timene med core i navnet, og så har vi blant annet pilates, yoga, smidig og bosu som også i høyeste grad er coretrening. Grunnen til det økte fokuset på core, eller kjernemuskulaturen, er at forskning fra de siste årene har vist hvor essensielt det er å ha en sterk kjernemuskulatur både for å yte maksimalt i all idrett og ikke minst - å forhindre ryggplager.

Muskulaturen i kroppen henger sammen fra topp til tå, bokstavelig talt, og kjernemuskulaturen fungerer som overfører av kraft gjennom kroppen. Når håndballspilleren satser og skyter på mål er det kraft som overføres fra bakken, gjennom beina, kjernen og ut gjennom armen. God kontroll på kjernemuskulaturen har derfor direkte betydning for bevegelsene vi gjør i omtrent alle ledd i kroppen.

Coretrening er mer enn de standarde mageøvelsene liggende på rygg. I hverdagen er det sjelden man trenger å være sterk i sit-ups-stilling med krum rygg. Det er heller i oppreist stilling at vi har behov for at de dype kjernemusklene er aktivert, for å stabilisere ryggraden heller enn å bevege!

Det er ikke noe galt i å ta sit-ups, men det kan være et poeng i at øvelser som styrker ytre muskulatur (de store bevegelsesmusklene som kan synes utenpå kroppen) kan kompensere for jobben til de små, stabiliserende musklene som sitter tett inntil ryggraden. En svært veltrent person som kan løfte tunge vekter i treningsstudioet kan for eksempel få problemer med å stå i ro en time på konsert. Han som ellers er super-fit og sprek får vondt i ryggen av en enkel oppgave som å stå i ro over lengre tid, fordi den indre stabiliseringsmuskulaturen ikke er trent. Nå skal det sies at det å løfte tunge vekter krever aktivering av kjernemuskulatur, og noen mener at dersom man trener vekter vil det ikke være nødvendig å legge inn separat coretrening. Jeg har ikke fasiten, om det i det hele tatt finnes en fasit. For noen vil det holde å trene tung styrketrening med fokus på flerleddsøvelser, mens for andre kan tung styrketrening gi belastningsskader heller enn gunstig effekt på ryggen. Her er det så mange faktorer som spiller inn: Hverdagsaktivitet, treningserfaring/ bakgrunn, anatomi, teknikk og øvelsesforståelse, osv...


Hva er CORE?
Core er de musklene som går fra og i bekkenet og opp til brystbeinet, både foran, bak og på sidene av kroppen. Vi deler gjerne i indre- og ytre muskulatur.


De indre core-musklene (også kalt lokale) er leddnære muskler som har i oppgave å stabilisere ryggraden:
  • Den indre tverrgående bukmuskelen (M. Transversus abdominis)
  • Mellomgulvet (M. Diafragma)
  • De indre, dype ryggmusklene
    (bl.a. det transversospinale system)
  • Bekkenmuskulatur
Små muskler fra virvel til virvel som
stabiliserer ryggraden.
M. Transversus abdominis (nhi.no)


De ytre core-musklene (også kalt globale) er de større musklene som har evne til å bevege ryggraden:
  • Ryggstrekkerne (M. Erector spinae)
  • Firkantede lendemuskelen (M. Quadratus lumborum)
  • Rette bukmuskelen (M. Rectus abdominis)
  • Skrå bukmusklene (Mm. Obliquus externus og Obliquus internus)
Ryggens overfladiske muskler. Illustrasjon hentet fra britannica.com

Så hvilke øvelser trener den indre kjernemuskulaturen? Ofte må vi begynne med små bevegelser for å få tak i indre kjernemuskulatur, for med en gang vi gjør store bevegelser og med ytre vektbelastning er det lett for at vi aktiverer de store, ytre musklene. Det er utfordrende å jobbe riktig med den indre kjernemuskulaturen. En enkel øvelse som aktiviserer indre kjernemuskulatur er å stå på ett ben. I tillegg kan man bevege benet rolig frem og tilbake, i sirkler. Enda vanskeligere blir det om du lukker øynene. Å løfte armen krever også at kjernen aktiveres for å stabilisere for endringen i tyngdepunkt. Å føre armen frem og opp gjør at brystkassa vil bli med frem og vi får en svai i ryggen. En øvelse kan derfor være å stille seg sidelengs ved speilet og se at ryggen holdes i sin naturlig rette posisjon når du løfter armene.


De indre coremusklene aktiveres ved behov for stabilisering, noe som vil si at omtrent all form for bevegelse aktiverer de indre coremusklene. Aktiveringen skal egentlig gå automatisk uten viljestyrt kontroll. Før man for eksempel åpner en tung dør tenker man ikke "nå må jeg stramme kjernemuskulaturen". Likevel er det forskjell på hvor godt denne aktiveringen av indre core fungerer blant folk. Det er gjort forskning som viser klar sammenheng mellom nedsatt evne til å aktivere indre coremuskulatur og ryggplager hos mennesker. Hverdagen består i stor grad av stillesitting på jobb og skole, og dette gir lite rom for trening av kjernemuskulatur, som egentlig burde være aktiv hele tiden i våken tilstand. Det er viktig å trene core, men vel så viktig er det å være bevisst kroppsholdningen man har generelt. Hvordan sitter jeg ved skrivebordet? Hvordan står og går jeg? Hvordan ser ryggen min ut når jeg støvsuger?

Optimal trening av kjernemuskulatur er mer enn sit-ups og brysthev. Legger du inn balanseøvelser i treningsøkten kommer du langt på vei. Det vil si å legge inn elementer som utfordrer balansen i de vanlige øvelsene. Planken i seg selv er ikke en veldig funksjonell øvelse (når har vi bruk for å stå i planken i hverdagen?), men ved å løfte en fot eller en hånd blir det med en gang utfordrende for balansen, og øvelsen går fra å være statisk til stabiliserende. Øvelser for core behøver heller ikke å gjøres liggende på gulvet, noe Corebartimene er et eksempel på ("stjerna" og "flyver"...).

Utfordring: Stå på ett ben mens du pusser tennene fra nå av ;)

Marit Anne 

fredag 27. april 2012

10 gode grunnar til å delta på SiT BeneFiT

Her kjem dei harde fakta om morgondagen, nærmare bestemt laurdag 28.april:

* Det er SiT BeneFiT på Idrettsbygget Gløshaugen, det vil seia aerobicmaraton til inntekt for ei god sak. Dette er med andre ord ein innsamlingsaksjon, der alle pengane går til "Aktiv mot kreft".

* Instruktørane jobbar gratis, og som deltakar betalar du 100 kroner, eller MEIR. Her er det nemleg lov å gje så det svir!

* Dersom du ikkje alt har kjøpt deg billett, kan du skaffa deg det frå klokka 10.30 i morgon, på idrettsbygget.

* 11.30 opnar dørene, då spring du inn og finn den beste plassen i heile Armfeldtsalen.

* 12.00 startar gildet, og det blir litt av eit show. Scene, stilige ljos, musikk og tidenes samansetning av treningstrender. Her blir det litt for einkvar smak. Eg garanterer at du blir sveitt og sliten.

* Ca. 14.30 er det heile over, og du kan rusla heim med godt samvit.


SiT BeneFiT i fjor. Sjå kor aritg det er.

Så kjem mine ti grunnar til at akkurat DU skal delta på SiT BeneFiT (vilkårleg rangert):

1. Du får ei skikkeleg god treningsøkt, heile 2,5 timar.

2. Du støttar ei veldig god sak. Kreft er sannsynlegvis den sjukdommen som me alle, på ein eller anna måte, kan relatera oss til.

3. Du får litt fri frå eksamenslesinga, og du gjer i tillegg noko viktig i den tida du tek fri.

4. Når venene dine seier sånn: "Hei, bli med på x-russefest på laurdag då. Det blir heilt awsome liksom" (eg trur det er omtrent sånn ungdommen snakkar). Så seier du berre: "Beklagar, men det kan eg ikkje. Eg skal på SiT BenFiT. Då får eg trent, og støtta ei god sak samstundes". Viss venene dine då seier: "Du er passe laaam, altså", så seier du: "nei, det er ein veldig fornuftig og aritg ting å gjera på ein laurdag. Heller det enn å lata som om eg er 18 år igjen, rava rundt og urinera på offentleg plass midt på lyse dagen." Venene dine kjem til å tenka seg om to gonger, og så går de alle ilag på SiT BeneFiT. Du har med andre ord ein god unnskuldning for å sleppa å gå på x-russefesten. For å sei det sånn, kva trur du ser best ut på din sosiale cv?

5. Du får oppleva treningsgleda på høgt nivå, ilag med mange andre. Kanskje får du ekstra motivasjon til å trena gjennom eksamensperioden?

6. Du får moglegheit til å trena ilag med, og bli inspirert av mange fantastisk flinke instruktørar. Det er ikkje ofte dei er samla så mange ilag for å halda timar, det er absolutt verdt å få med seg.

7. Du får ekstremt godt samvit etterpå.

8. Du kan, framleis med godt samvit, kjøpa deg ein stor pose med laurdagsgodt etterpå.

9. Når mamma og pappa ringer på sundagskvelden, for den faste praten som de har kvar veka, kan du fortelja om at du har vore med og trent for ei god sak. Trur du dei blir stolte då, eller!?

10. Det er meldt dårleg ver i morgo, så då kan ein likså godt trena inne.

Hiv deg rundt, og bli med! Du kjem ikkje til å angra.



Kjersti

torsdag 26. april 2012

Vekas ansatt: Sindre

Navn: Sindre K. Solheim

Stilling: Instruktør & resepsjonist

Kvor lenge har du jobba i SiT?
Er inne i det 4 året nå, nettopp begynt som resepsjonist.

Kva er arbeidsoppgåvene dine?
Å lage krevende, gode og morsomme timer. Det ligger en del planlegging bak en god time.
I resepsjonen hjelper jeg kundene våre og prøver å være et smilende ansikt.

Kva syns du er det beste med jobben din?
Å se så mange herlige mennesker som vil trene og gi alt. Når alle roper at de vil kjøre siste sangen en gang til – da er det fint å være instruktør.

Kva likar du å trene?
Jeg er selvfølgelig en del på timer. Ellers en liten økt på mølla og litt styrke. I vår har jeg oppdaget Yoga som en veldig fin treningsform for oss som ønsker å bli litt smidigere.

Utdannelse: Bachelor i samfunnsøkonomi og statsvitenskap. Holder nå på med master i statsvitenskap.

Interesser: Trening, venner, reising og en artig tur ut på byen av og til.

Beste treningslåter: Muse med Uprising, Hapiness med Alexis Jordan, og stort sett NRK mP3.

Personleg helsing:
Kom å prøv alle de ulike timene SiT Idrett tilbyr – det er lov å utfordre seg selv. Husk å ta deg tid til å trene i eksamenstiden, det er bra for både deg og eksamen. Til slutt håper jeg å se mange på SiT BeneFiT

tirsdag 24. april 2012

Løpetid!

Våren er rett rundt hjørna, og det er på høg tid å kosta støv av løpeskoa. Kanskje har du holdt steget ved like på mølla i vinter, eller kanskje du rett og slett har tatt fri frå springinga så lenge det var kvitt på bakken? No er det iallfall ikkje nokon grunn til å lata det vera lenger. Folkens, det er løpetid.

Naturleg nok vert det mindre springing om vinteren, for dei aller fleste. Så når me no startar på igjen kan det vera greit å tenka gjennom eitt par ting.

Kor gamle er joggeskoa mine? Toler dei ein sesong til, eller endå viktigare; toler beina mine ein sesong til med dei skoa? Det er nemleg ikkje slik at joggesko har evig liv. Dersom ein spring jamnt mykje gjennom ein heil sesong, så har kanskje joggeskoa alt gjort sitt. Iallfall viss dei har liggi underst i rotekottet over vinteren. Då er det nok ikkje så mykje demping att i skoa, og dempinga er viktig. Særleg dersom ein spring mest på asfalt/grus og mølla. Har du planar om å springa ein del, så vil eg anbefala å investera i gode joggesko, som passar deg og foten din. Ver smart, og gå på ein butikk der du er sikker på at dei har god kompetanse på joggesko.

For deg som verkeleg har planar om å springa mykje, så er det lurt å ha fleire skopar å velja mellom. Det er bra for beina at ein byter på skoa, dessutan er det ideelt med ulike sko til ulike underlag. Eg tel, og kjem fram til at eg har sju par joggesko i bruk om dagen. To par lettsko til konkurransar, eitt par terrengsko, to par mengdesko til grus/asfalt, og to par gå-joggesko. Dette er ikkje ei oppfordring til å kjøpa seg så mange par, men for min del er ikkje dette for mange. Eg brukar med andre ord mykje joggesko. Det som til dømes kan vera lurt for deg som trenar ein del i terrenget, og ein del på mølla, er å ha to par joggesko som du vekslar mellom. Det er sjeldan eit sjakktrekk å dra myrskoa inn på eit treningssenter, av så mange grunnar. Sju er kanskje litt mange par, men på andre sida så er kanskje eitt par litt lite.

Skal du på løpetur i ei slik steinur, er terrengsko absolutt å anbefala. Her er det
fort gjort å vrikka foten, så ver forsiktig.

Skoa er på plass, og me er klar for å setta i gang. Det er no det er lurt å vera lur. Ikkje dra på med fem løpeturar den fyrste veka, prøv heller ikkje å samla flest mogleg mil før me har runda april. Stikkordet er jamn progresjon. Me startar i det små, og så aukar me antal turar og lengde gradvis. På sikt er dette absolutt det beste, både med tanke på beina og motivasjonen. Ver flink å variera terrenget. Prøv både asfalt, sti, grus og mølla. Variasjon er viktig for å halda beina friske og lette. Dersom ein til dømes berre spring på asfalt, er ikkje vegen så lang til belastningsskadar. Knea, leggane og akillesen er svært utsatt ved løping. Ein bør verkeleg legga litt innsats i å prøva å unngå belastningsskadane. Alle som har hatt beinhinnebetennelse veit at det ikkje er så lett å bli kvitt.

Etter litt trening kan løpeturen bli som dette. Leikande lett,
som om ein spring på vatnet. Kven vil vel ikkje det?
Variasjon i alle ledd er altså nykkelen. Varier med sko, terreng og rørsleform. I starten av sesongen vil eg iallfall anbefala at ein ikkje spring kvar dag, men til dømes sper på med ein sykkeltur innimellom. Lat deg inspirera, og ta deg ein forfriskande tur i vårlufta. Ha i bakhovudet at springing er det mest effektive med tanke på både feittforbrenning, og auke av oksygenopptak. 






Kjersti


    

søndag 22. april 2012

SiT Benefit neste lørdag!

Neste lørdag (28.april) arrangerer vi for andre år på rad SiT Benefit! Fjorårets veldedighetsaerobic var en suksess - og i år håper vi på enda flere deltakere! For å delta kjøper man billett til 100 kr (eller mer om du vil), og alle inntektene går til Aktiv mot Kreft. Instruktørene jobber gratis, og SiT Idrett sponser midler til scene og lys som skal rigges i Armfeldtsalen på Idrettsbygget Gløshaugen. I tillegg har vi fått sponset frukt og YT-produkter fra TINE! Vi har satt sammen en 2,5 timers treningsøkt der man skal få litt av alt: Først setter Ingeborg, Ida M og jeg i gang showet med en miks av ulike dansestiler (litt hiphop, litt salsa +++), før Sindre og Elin kjører ei lita økt med Afro. Deretter er det HØY PULS som gjelder i en liten time, da Camilla, Anneli og Ida skal ha puls/kick off/hard core. Den siste halvtimen skal jeg sørge for å roe stemningen med SMIDIG før alle kan ta helg med god samvittighet!

Vi er godt i gang med planleggingen, og i helga har instruktørene møttes for å øve til den store dagen :)

Camilla, Anneli og Ida lover høy puls og topp stemning!































Her under er to små teasere fra helgas øving. Først får du se hvor ekstatisk man kan bli av å ta spensthopp, og derunder et klipp fra Zumba-timen. Ikke helt synkrone enda - men det skal bli! :)




Forhåndssalg av billetter starter torsdag ettermiddag på Idrettsbygget Gløshaugen. Det blir også mulig å kjøpe billett på lørdagen før vi starter klokka 12.00.

Marit Anne

onsdag 18. april 2012

Ukens ansatt: Trine

Navn: Trine Rishovd

Stilling: Instruktør, har kun spin dette semesteret

Hvor lenge har du jobbet i SiT?
Eg starta i SiT rett etter nyttår, men har vore instruktør i fleire år.

Hva er arbeidsoppgavene dine?
Ein viktig del av jobben som spininstruktør er å motivere deltakarane til å få opp pulsen og utfordre seg sjølv. Både musikk, oppbygginga av programmet og motivering undervegs i timen spelar ei viktig rolle her. Ellers svarar eg på spørsmål frå deltakarar om alt frå sykkelsko til andre timar i SiT.

Hva synes du er det beste med jobben din?
Det beste med å vere instruktør er når ein deltakar, heilt gjennomvåt av sveitte, kjem bort etter timen og seier ”bra time, eg kjem igjen neste gong også!” med eit stort (slitent) smil. DET smeltar eit instruktørhjerte

Hva liker du å trene?
Eg er veldig glad i gruppetimar og her er spin, ulike typar step og dansinspirerte timar favorittane. Det går også ein del i styrketrening både med og utan vekter, i tillegg til joggeturar dersom leggane mine vel å spele på mitt lag. Turar i fjellet er ein storfavoritt om sommaren!

Utdannelse:
Har bachelor i idretts- og bevegelsesvitenskap og pedagogikk, og held no på med master i spesialpedagogikk.

Interesser:
Trening og bevegelse, venneskravling, og lage god mat (..og ete den etterpå). Kan godt tenke meg å reise meir enn eg har gjort, det er så mykje ein skulle sett og opplevd! Blir lett fascinert av spesiell natur og dyreliv, slik som nebbdyr og sjøkuer.

Beste treningslåt/musikk:
No for tida er Muse – Map of the problematique, Nickelback – Burn it to the ground og Pendulum – The vulture veldig innafor hjå meg. Elles kan alltid David Guetta få bli med på laget.

Personlig hilsen:
Gruppetimeutvalet i SiT er meeeget bra, og eg meinar alle kan finne ein type time dei føler passar seg. Prøv ulike ting, finn ut kva du likar og det du føler du får utbytte av. Trening gjer godt for meir enn sjølve kroppen, berre kjenn på endorfinrusen og humøret etter du har gjennomført ei god økt ☺
..og jenter, det er ikkje flaut å bli sveitt!!

mandag 16. april 2012

Randonee og gjensynsgleda i Tromsø

Kvartfinale midt i sentrum av Tromsø. Sol, spenning og spretne rumper i tights.     

Den fine topptursesongen er, som tidlegare nemnt, i full gang. Tromsø er eit eldorado for slik aktivtet, så då det vart arrangert verdscup i randonee i nordens Paris i helga, var sjølvsagt SiT-bloggen til stades. I tillegg vart det triveleg gjensyn med tidlegare SiT-kollegaer.

Randonee er enkelt forklart, topptur på ski med tidtaking. Her er det fyrstemann opp på ein fjelltopp og ned igjen. Det er med andre ord spektakulært, fartsfylt og ikkje minst knallhardt. Det vart arrangert sprintrenn midt i Tromsø sentrum, samt eit skikkeleg mjølkesyrerenn opp og ned på Blåtind. 13 ulike nasjonar stilte til start, og fantastisk aprilver skapte ei strålande ramma rundt arrangementet.

Innimellom rolla som støtteapparat på skirenn, hadde SiT-bloggen som hovudoppgåva å sosialisera med tidlegare SiT-ansatte Ingvild og Sandra, og mange andre fine folk. Det vart ei av dei helgene ein hugsar, og vel så det. Under fylgjer eit aldri så lite biletdryss.


Tromsø viste seg frå si aller beste sida denne helga, og dersom ein ynskjer seg ein topptur litt utanom det vanlege så er dette absolutt staden.



Sprintrennet i Tromsø sine gater trakk mykje publikum, og baud på fart og spenning. I løpet av den 3 min lange løypa, var det lagt inn fleire tekniske parti, som her med ski på sekk opp ei bratt skrent.
Ingvild (t.h) har lang fartstid i SiT Idrett, både som instruktør, veiledar og resepsjonist. Ho er no busatt i Tromsø, og tek gladleg i mot besøk av gamle kollegaer som tidlegare veiledar Sandra, og underteikna. Som me har kosa oss i helga. Me som jobbar i SiT Idrett vert ikkje berre kollegaer, men også veldig gode vener. Gjensynsgleda er alltid stor når me møtes igjen.

Denne karen dukka også opp på skirenn, i randomiljøet er det med andre ord plass til alle. I Tromsø brukar dei tydlegvis pålegget til det meste.
Foto: Daniel Kvalvik
Vår ven spanjolen på veg mot toppen av Blåtind. Her er det så bratt at skia må på sekken, og stegjerna på. Løparane gjekk tre stigningar på til saman 1800 høgdemeter, og måtte gjennom fleire tekniske parti på vegen. Løpet vart vunne av franske William Bon Mardion på imponerande 1 time og 32 minutt. Mange nordmenn stilte til start, men sporten er endå litt for ung her i landet til me kan dominera i toppen. Om nokre få år tippar eg at Noreg er på høgde med dei leiande nasjonane som Frankrike og Spania. Det er god plass til fleire utøvarar i det norske randoneemiljøet, særleg på jentesida. Dersom du har lyst å prøva ein idrett, så nøl ikkje med å slenga deg med denne gjengen på topptur. Dette er garantert sporten for fjellgeiter som er glad i fin natur.


Vår mann i innspurten etter å ha randoopp og randonee 1800 høgdemeter. Fotografen er full av beundring.





Eit knippe av verdas beste randoneeutøvarar er godt nøgde med at sesongen er over, men denne gjengen kjem garantert til å fortsetta å samla høgdemeter utover våren også. Randonee er kjempegod trening, om du går på tid eller ikkje. Her vert det brukt feller under skia på veg opp, så ein treng ikkje bekymra seg for ising i klisteren iallfall.

God topptur!


Kjersti

torsdag 12. april 2012

Vekas ansatt: Arild

Namn: Arild Hafstad

Stilling: Treningsveileder

Kor lenge har du jobba i SiT?
Har jobba i SiT i snart 3 år. Det siste året har eg jobba meir eller mindre heiltid.

Kva er arbeidsoppgåvene dine?
Alt i frå å sette opp treningsprogram til å gi råd om kosthald eller løfteteknikk. I tillegg blir det ein del vedlikehald av ulike treningsapparat.

Kva syns du er det beste med jobben din?
Det beste med jobben min er at eg får møte så mange spennande treningsinteresserte menneske. Det er og kjekt når ein får positive tilbakemeldingar om at treningsprogram/råd ein har gitt faktisk fungerer!

Kva likar du å trena?
Er vel ingen hemmelegheit at eg er glad i å løfte ting, går med andre ord mykje i styrketrening. Spelar og volleyball på førstelaget til NTNUI, så blir nokon timar volleyball i løpet av ei veke. Men det eg likar best å trene er nok sandvolleyball, ingenting som ein lang dag på sandvolleyballbana i strålande sol!

Utdanning:
Mastergrad i bevegelsesvitenskap og praktisk pedagogisk utdanning. Har i tillegg nokon studiepoeng i historie i bachelorgraden min som gjer at eg kan titulere meg lektor i idrett og historie.

Interesser:
Blir mykje trening. Elles er eg ein ivrig quizar og glad i «unyttig» kunnskap.

Beste treningslåt/musikk:
Vanskeleg å sei, men skal eg pine meg gjennom ei intervalløkt er Rammstein – Ich will eit naturleg val på siste draget.

Personleg helsing:
Sette pris på alle som tar turen innom for å slå av ein prat om trening – så om du lura på noko innan trening eller berre vil diskutere litt rundt treningsprogrammet du har laga deg – ta turen innom!

tirsdag 10. april 2012

På'an igjen!

Er påskeegget tomt? Treningssenteret neste...
Vel overstått påskeferie alle saman. Håpar det har vorte både sol og påskeegg på heile gjengen. Nokon har kanskje vore aktive med skiturar og trening, medan andre igjen har hatt ferie med stor F. Uansett har det vore vel unt. No er det derimot på tide å venda attende til kvardagen, utan at det nødvendigvis treng å vera noko negativt.

Eksamensperioden er rett rundt hjørna for dei fleste, og tida framover vert kanskje prega av mykje stillesitting på lesesalen. Dagane kan verta lange, og kjensla av at ein ikkje gjer noko anna enn å studera er nok velkjent for dei fleste. Då er det viktig at ein faktisk tek seg tid til eit lite avbrekk frå lesinga. Det er godt på alle måtar å koma seg på trening innimellom eksamens- og oppgåvestress. Framleis er me berre tidleg i april, og Trøndelagsfjella har endå mykje snø å by på. Kva med å intensivera lesinga i vekedagane, og så ta seg ein topptur i helga? Ein treng ikkje reisa så langt, og det er absolutt ikkje å forakta å koma attende på lesesalen med fregner på nasen. Eg føreslår Gråkallen, Ruten, Meråkerfjella, Snøhetta eller Trollheimen.

Dersom ein heil dag lesefri vert for mykje, så ta iallfall ein time fri. Det har alle tid til, og kva er vel betre enn å nytta den timen til litt fysisk fostring? Frå og med i dag er alle SiT sine treningssenter ope til vanlege tider, og frå og med 11.april startar me opp med full timeplan på gruppetreninga. Sjølv om eksamenstida kan vera altoppslukande vil eg råda alle til å ta ein tur ut av bobla minst eit par timar i løpet av ei veka. Det gjer berre godt for både motivasjon, effektivitet og konsentrasjon. Er du for sliten i hovudet til å finna på kva du skal trena, så sleng deg med på ein gruppetime. Der blir du trent av ein sprudlande instruktør, og slepp å tenka sjølv.

Uansett kva du finn på, så er all aktivitet betre enn ingen. Hugs på å trena jamnt i tida framover, så held du energinivået og humøret oppe.


Stille og roleg i styrkerommet. Her er det plass til mange trenande eksamensfolk som er lei av påskeferien. Velkomen attende til SiT Idrett!


Kjersti